Arkiv | venner RSS feed for this section

En perfekt jordbær-sommerdag

14 Jul

Sommer og jordbær hører sammen. Jordbær er gode minner fra egen barndom.

Jordbærselvplukk med lov til å spise til man stuper. Og uten krav om faktisk å få med noe hjem. Det var mammas jobb. Og da bærene skulle veies ville nok bonden ha tjent mer på innholdet i barnemagene enn i mammas kurver. Men regelen var, spis så mye du vil. Så da gjorde vi det!

Mamma som renser jordbær til syltetøy. Kasse etter kasse som bringer bud om vaffler med hjemmerørt jordbærsyltetøy hele høsten og vinteren. Syltetøy det var lov å spise med skje. Nesten uten brødskiver.

Jordbær med melk og fløte til dessert. Nesten hver dag. Det er sommerlykke. Og den søte, rosa melken i bunnen av skålen. Med et lite fjell av sukker som plutselig dukket opp der nede. Nam!

Hverdagslykke fra egen barndoms sommre!

Denne lykken vil jeg bringe videre til min lille familie. En fryser full av hjemmelaget syltetøy. Syltetøy å ta fram på triste regnværsdager. Til koselige helgefrokoster. Til bursdager. Eller til en helt vanlig familiehverdag.

Selvplukk har vi ikke fått til enda (Lille Tulla er ti måneder), men vi nyter godt av den lokale priskrigen på jordbær. Så da slo jeg til med to kasser. To kasser søte, røde, duftende jordbær som lokket fram barndomsminner. Og med en god venninne som hjelper har vi renset, kuttet, rørt og pakket. Og nå ligger det ni liter jordbærsyltetøy i fryseboksen min. Ni liter lykke som venter på koselige stunder med familie og venner. Og en liter til en god venn. Som takk for hjelpen.

This slideshow requires JavaScript.

 

Rørt jordbærsyltetøy til frysing

2 kg friske jordbær
330 gram sukker
1 pose jam frysepulver

Kutt jordbærene i biter. Bland sukker og frysepulver (på pakken står det 500 gram til 1 kg til 2 kg bær, jeg synes det blir alt for søtt). Hell sukkerblandingen over bærene og rør godt. Når sukkeret er løst opp helles syltetøyet over i egnete bokser til frysing.

Pepperkakepøbler

23 Nov

BT på nett skriver om bakefeber i byen etter at noen har rasert og ødelagt hele byens julestolthet. Som en utflytta «bergenser» vet jeg hvor viktig pepperkakebyen er, og senest ifjor var jeg meg stort og smått i min familie og hentet litt førjulssteming i pepperkakebyen. Et obligatorisk besøk for veldig mange bergensere. Og for meg noe av det som gjør Bergen til Bergen.

 

Pepperkakebyen en lørdag i desember 2008. En varm barnehånd i min, pepperkake i den andre hånden og store mengder entusiasme og juleglede. 

Den aller fineste ifølge den lille fotografen som fant sin favoritt i pepperkaken.

 

Og for å gjøre det godt igjen!!

 

 Ta et stykk pepperkakehus, snop og melis

en god venn

 

 og vips, et nytt bidrag til pepperkakebyen!!

Det vi har…

24 Feb
Idag har jeg lært at vi skal ta vare på det vi har, være flinkere til å bry oss om hverandre og at det innimellom ikke skal så mye til for å vite at man blir satt pris på.
Og enda er det bare tirsdag… For en uke!!

Geitekillingen som kunne telle til ti

5 Feb

«Det var en gang en liten geitekilling som hadde lært å telle til ti. Da han kom til en vannpytt, sto han lenge og så på speilbildet sitt i vannet, og nå skal du høre hvordan det gikk: «En,» sa geitekillingen.
Dette hørte en kalv som gikk i nærheten og åt gras. «Hva gjør du for noe?» sa kalven. «Jeg teller meg, » sa geitekillingen. «Skal jeg telle deg også? »
«Hvis det ikke gjør vondt så,» sa kalven. «Det gjør det vel ikke, stå stille så skal jeg telle deg.» «Nei, jeg tør ikke, kanskje jeg ikke får lov av mora mi engang,» sa kalven og trakk seg unna. Men geitekillingen fulgte etter, og så sa han: «Jeg er en, og du er to, 1 ­ 2.»
«Mo­er!» rautet kalven og begynte å gråte, og så kom mora til kalven, og det var sjølveste bjellekua på garden. «Hva er det du rauter for?» sa bjellekua. «Geitekillingen teller meg!» rautet kalven. «Hva er det for noe?» sa bjellekua. «Jeg teller,» sa geitekillingen . «Jeg har lært å telle til ti, jeg gjør bare sånn: Jeg er en og kalven er to og kua er tre, I ­ 2 ­ 3.» «Å, nå telte han deg også!» rautet kalven. Og da bjellekua skjønte det, ble den fryktelig sint.»

Jeg kan også telle… Men jeg lurer på hvor langt jeg skal telle. En for naboen, to for Silje i Ålesund, tre for Vibeke. 1, 2 og 3. Er det flere der ute? Noen andre enn disse tre som finner glede i mine grublerier og forsøk på nedtegnelser om livet og tidevannet. Hvem skal jeg telle? Og hvordan kan jeg telle til mer enn tre? Hvor er hemligheten? Eller ligger tilfredsstillelsen i skrivingen, ikke tilbakemeldingene? Er leserne uinteressante? Men hvem skriver jeg da for? Og hva skal da avgjøre temaene?

Kjære alle sammen!! Hvem er dere? Er dere fler enn tre? Kan jeg, som geitekillingen, få behov for mine telleferdigheter? Identifiser dere! Hvis dere er der ut!!!

Og så telte geitekillingen. «En for meg, to for kalven, tre for kua, fire for oksen, fem for hesten, seks for purka,sju for katta, åtte for bikkja, ni for sauen og ti for hanen. 1 ­ 2 ­ 3 ­ 4 ­ 5 ­ 6 ­ 7 ­ 8 ­ 9 ­ 10.»

Vinglepetter??

17 Dec
Har akkuratt funnet en glemt pakke (er det mulig??) i min eminente julekalender. Luke nr 14 har gjemt seg bort og blitt ovsersett og ligget der alene nederst i boksen. Og jeg fant den ikke igjen før jeg jeg for litt siden i et anfall av nysgjerrighet begynte å plukke ut alle pakkene og spekulerte litt på hva min kjære venninne kunne ha funnet på for noe mer gøy. Og der, helt nederst i boksen. Snudd opp ned så nummeret ikke syntes. Der lå den. Pakken med stor P. Den fineste, morsomste, ærligste og beste gaven så langt. Som en oppsummering av alle mine tanker, ideer, følelser og grublerier. En artig liten tegning av en person (meg) som sitter og klør seg i hodet og har en uendelig mengde med spørsmål over hodet sitt. Og alle spørsmålene er ting jeg har snakket om, grublet om, tenkt på, fantasert om. Og hun har hørt etter og snakket med, grublet med, tenkt med og fantasert med. Og her er de plutselig. Som en super, artig, liten gave som skal rett opp på veggen når jeg kommer hjem!!

Takk!!! Og hurra for alle som er like vinglete og drømmende og tenkende som meg!!!

Mens man venter

1 Dec

Jeg har en supersnill nabo som laget verdens fineste kalender ifjor. Så nå har jeg grublet og tenkt, handlet og pakket og skrevet gøye lapper og er kjempespent på reaksjonen på alle pakkene mine. Det er så gøy å gi små, rare gaver til gode venner som blir så glad!

Om å bli løyet for… og middag før eksamen:)

13 Nov

Etter mye prating har jeg endelig satt tanker ut i handling og blitt en medieviterstudent med blogg. Har snakket med studievenninner om dette lenge og jeg gått rundt i den tro at ingen av oss har blogget. Også har du vært her hele tiden Louise!!!! Makan!! Der fikk vi den liksom. Så jeg som trodde at dette var nytt… Også har jeg megaproffe Louiseintheskywithdimons som studievenninne!!! Skjønner at jeg har noe å leve opp til nå! Selv om denne bloggen kommer til å bli kjemisk fri for tips om den kuleste vesken og den beste mascaraen (eller…? aldri si aldri)

Tok tidlig fri fra lesesalen idag. Tross alt eksamen imorgen. Og ikke mye av det man nileser som setter seg uansett. Jeg kan det jeg kan og det får være godt nok. Så jenten (minus en) har hatt koselig kveld med hjemmelaget middag og sex in the city og koselig jentepreiking. Søte små tøsene!!!:)

11 timer til eksamen nå… skal bli deilig å komme igang! og enda deiligere å bli ferdig!!! Gleder meg til semesterslutt og litt jobbing igjen. Blir digg å komme tilbake på kjøkkenet og leke litt!! og faktisk tjene litt penger og….

seks spotter som lyser i taket mitt nå! kan det bli bedre??