Arkiv | Kokkelivet RSS feed for this section

Anmeldelse

21 Jun

Som kokk har jeg et elsk/hat forhold til dette ordet. Det gir meg gåsehud på ryggen samtidig som jeg synes det er fantastisk å lese mer eller minder proffesjonelle anmeldelser av restauranter. Andre restauranter vel og merke. Det er ikke like moro og spennede når det er oss det skrives om. Da er det bare skummelt. Skummelt og ondsinnet. Og jeg lurer på hvorfor de alltid må legge inn et lite men? Pirke borti noe som ikke var bra. Kan de ikke bare holde seg til det som er bra? Slemme, slemme anmelderne!!

Men nå var det noen andres anmeldelse denne posten skulle handle om. Og da er det jo bare gøy!! Spesielt hvis det er en restaurant jeg ikke har hørt om før, ikke har vært på enda, eller aller best, en ny restaurant jeg ikke har rukket å besøke enda. Sånn som nå.

Leste i Aftenposten på nett at det var en ny tapasrestaurant på Tjuholmen. Og ikke en hvilken som helst tapasrestaurant. Men Osloversjonen av Escalon, en av mine virkelig favoritt tapasrestauranter i Bergen. Maten er super, stemningen er topp, prisene overkommelig og servicen hyggelig. Akkurat sånn man vil ha det når man skal innta et avslappende måltid med tapas. Jeg er helt sikker på at jeg skal prøve denne restauranten før sommeren er over. Skal du?

Her finner du Aftenpostens anmeldelse:

Tapas med baller

Advertisements

Tilbake fra de døde….

18 Nov

Begynner å bli svært lenge siden forrige innlegg. Finnes mange grunner til det. Litt latskap. Litt andre prioritering. Litt skole. Og mye jobbing. Siden sist har jeg startet i full jobb igjen (og vell så det) og flyttet til en ny by. Med den nye jobben har det kommet mye nytt ansvar og forventninger om innsats. Og innsats har det blitt!!! Så mye at det har ikke blitt mye tid til denne bloggen. Dessverre.

For jeg har ofte tenkt at jeg burde begynne å blogge igjen. At jeg opplever og erfarer mye som jeg kunne blogge om. Alt fra mer eller mindre vellykkede restaurantbesøk, late søndager, travle arbeidsdager og koselige vennemiddager. Jeg kunne ha blogget om det å bo med en servitør (fienden?!?!), om å lage vafler midt på natta, om å ha vaskehjelp, om irriterende gjester, om restaurantanmeldelser og et hus fult av alkohol. Jeg kunne blogge om frossenpizza, om å prioritere annerledes, om gamle kokker og nye venner. Det er et hav av muligheter!

 

Kanskje jeg burde sette i gang igjen??

 

 

Nå kan kokker også vinne tv-priser…

9 May

Han er kjent for å være kanskje norges mest profilerte kokk. Og det er ikke tvil om at han er viktig for mat og oppmerksomheten rundt den i Norge. Som kokk setter jeg pris på Eyvind Hellstrøm og alt det han gjør, og har gjort, for norske kokker og for å gjøre nordmenn oppmerksomme på dem. Jeg er oppriktig glad for at han gang på gang beviser at også lille Norge fortjener å få stjerner i Guide Michelin, for at han er et profilert ansikt utad får vår bransje. Jeg tror at sånne som han bidrar til at norske ungdommer drømmer om å bli kokk når de blir store. Og det trenger vi!

Ikveld fikk Eyvind Hellstrøm prisen som Beste mannlige programleder under tv-bransjens egen prisutdeling Gullruten. Eyvind Hellstrøm er ikke Norges beste mannlige programleder. Eller for å si det som han selv sa det, det sier mer om alle de andre enn det sier om ham? Han er en dyktig kokk, kjøkkenleder og restaurantdriver, men han er ingen Gordon Ramsay. Hellstrøm rydder opp er en blek kopi av et fantastisk tv-konsept. Et av mange eksempler på at det finnes mange gode tv-program som ikke nødvendigvis blir bedre av å bli gjort norske.

Men for all del. Som kokk kan jeg bare være glad for at vår jobb, vår hverdag og vårt yrke er så spennede for så mange at det faktisk er mulig å lage en norsk suksess av et slikt konsept (selv om jeg kanskje ikke er særlig stolt av de som faktisk kommer med i programmet).

Så fortsett å gjør en fantastisk jobb for norsk mat, norske kokker og norske restaurantgjester Hellstrøm!

 

a14

Veien hit….

6 May

Jeg var 15 år gammel. Og rastløs. Det eneste som var sikkert var at jeg ikke skulle gå på allmennfag. Alt annet, bare ikke tre år til med teori, prøver, lekser og et innestengt klasserom. Bortsett fra det var jeg blank.

Jeg kan huske hvordan min mor og jeg satt med søkerhåndboken og prøvde å finne ut hva jeg ville. ”Hva med helse og sosial”, sa jeg. ”Skal du bli sykepleier?” spurte mor. ”Formgivning da” sa jeg. ”Skal du bli frisør?” spurte mor. Sånn gikk vi igjennom katalogen. Og jeg forkastet det meste. Til det stod igjen tre linjer. Ikke tre linjer som jeg ønsket meg. Men tre linjer som var helt ok. Siden jeg måtte velge noe.

  1. Hotell- og næringsmiddelfag
  2. Elektro
  3. Byggfag

Det er en liste som jeg fortsatt ikke kan skjønne at vi kom fram til. Men av alle ting som ble tilbudt var det fag som ikke virket avskrekkende. Og det var fag som ble tilbudt på mitt hjemsted. For jeg var ikke klar for ”den store verden” helt enda.

Så min vei inn i kokkeverden var tilfeldig. Veldig tilfeldig. Men jeg likte meg på skolen. Og jeg nøt all praksis vi hadde. Og jeg var stolt som en hane da jeg ble innkalt på intervju for lærlingeplass. Og redd og stolt da brevet kom. Og jeg var lærling. På vei ut i verden. Som den minste, lille. Men blant de store.

Marit er en rockekokk…

12 Dec

…and she’s back!!!:)