Arkiv | desember, 2008

Er det over nå?

30 Dec
Alle pakkene i julekalenderen min er pakket opp. Ikke mer kniping og undring på hva som kan vente av overraskelser. Ikke mer barnslig gled og forventing når det var tid for åpning av en ny gave. Ikke flere gjennkjennende nikk, smil og latter over gaver som viser at naboen kjenner meg så utrolig godt. Ikke flere morsomme kommentarer og rare gavekort. Ikke flere pakker igjen i julekalenderboksen min. Ikke mer venting på jul for denne gang.
Alle kakene er bakt. Pepperkakehuset er kjevelet ut, stekt og montert. Pyntet på det mest kunstferdige vis i ekte sammarbeidsånd. Blitt til den «pynten» som var så viktig for meg i mine barndoms juler. Der det sto på bokhyllen i all sin prakt. Der vi snek oss bort til det mens ingen så. Pirket litt. Og hadde vi riktig flaks. Med hjelp av en liten, ivrig barnefinger, kunne vi pirke løs en non stop. Som ingen så at manglet. Trodde vi. Som en liten smak på det som ventet. Når vi endelig kunne få knus, rive ned og spise. Nyte det huset som vi hadde sneket oss bort til og pirket på i noe som føltes som en evighet.
Årets pepperkakehus slapp å vente så lenge. Det er allerede fortært. Dæljet løs på at fire små, ivrig barn. Seigemenner og non stoper er spist opp. Og smulene fløt over hele kjøkkengulvet. Mens de små frydet seg over at de fikk hamre og slå. Frotse. Spise non stop og pepperkaker til de nesten sprakk.
Alle julens «må ha det» er gjennomført. Vi har spist grøt med mandel i (jeg vant den), ribben fikk sprø svor i år også. Mors sild var god som alltid. Vi har gått, løpt og sunget oss rundt juletreet. Åpnet gaver, spist kaker og kost oss med familien. Julen har vært komplett og akkuratt så perfekt som den skal være.
Jeg er tilbake i Bergen og nyter late dager. Julen er over og det er i grunnen ganske deilig!!!!:)
Advertisements

Min gode samaritan

18 Dec
Over alt hører man om folk som ikke bryr seg. Folk som bare tenker på seg selv. Folk som går forbi selv om de ser at det er noen som trenger deres hjelp. Og det er liksom sånn vi er. Sånn alle Ola og Kari Nordmenner er. Vi er innesluttede mennesker som bare tenker på oss selv og som helst ikke vil blande oss opp i noe vi ikke har noe med.
Men ikke alle.
Jeg var på vei til toget mitt en sen kveld etter jobben. Trøtt og sliten gikk jeg som vanlig litt i min egen verden. Uten å tenke på folk rundt meg (som det ikke var mye av). Og uten å tenke på at klokken var nesten middnatt. At jeg var nesten alene. Og at jeg helt sikkert fremsto som et enkelt bytte for en veskenapper. På vei ned i undergangen på togstasjonen ble jeg oppmerksom på en person som plutselig begynte å følge tett etter meg. Og som et tideliger offer for en som ville mer enn å tigge etter penger, blir jeg litt skeptisk når folk plutselig går litt tett ved meg og følger etter. Så jeg gikk litt fortere. Og det gjorde han og. Med et godt tak rundt vesken og med den ene høretelefonen til i-poden dratt ut av øret gikk jeg med raske og bestemte skritt mot svingdøren. For å rekke inn før han som kom bak meg. Plutselig blir mannen forran meg oppmerksom på meg og min noe tvilsomme forfølger. Han stopper opp, slipper meg inn forran seg og sier «Unge jenter som deg må være forsiktig. Skal du meg toget? Jeg kan følge deg.» Han så at jeg var redd. At det var noe muffens med mannen som fulgte etter meg (som helt plutselig snudde da jeg ikke var alene lenger). Og han brukte to minutter av sin tid på å gi meg litt trygghet. Han fulgte meg ned til perongen, ga meg et smil og forsvant i natten.
Tenk om det hadde vært flere som ham!!

Vinglepetter??

17 Dec
Har akkuratt funnet en glemt pakke (er det mulig??) i min eminente julekalender. Luke nr 14 har gjemt seg bort og blitt ovsersett og ligget der alene nederst i boksen. Og jeg fant den ikke igjen før jeg jeg for litt siden i et anfall av nysgjerrighet begynte å plukke ut alle pakkene og spekulerte litt på hva min kjære venninne kunne ha funnet på for noe mer gøy. Og der, helt nederst i boksen. Snudd opp ned så nummeret ikke syntes. Der lå den. Pakken med stor P. Den fineste, morsomste, ærligste og beste gaven så langt. Som en oppsummering av alle mine tanker, ideer, følelser og grublerier. En artig liten tegning av en person (meg) som sitter og klør seg i hodet og har en uendelig mengde med spørsmål over hodet sitt. Og alle spørsmålene er ting jeg har snakket om, grublet om, tenkt på, fantasert om. Og hun har hørt etter og snakket med, grublet med, tenkt med og fantasert med. Og her er de plutselig. Som en super, artig, liten gave som skal rett opp på veggen når jeg kommer hjem!!

Takk!!! Og hurra for alle som er like vinglete og drømmende og tenkende som meg!!!

Marit er en rockekokk…

12 Dec

…and she’s back!!!:)

Finanskrise?

2 Dec

Her kommer første politiske utspill fra en ikke veldig politisk Penthousemarit:

Registrere at Stortinget lanserer lønsøkning til seg selv på ca 40.000 i året og forklarer dette med at stortingsrepresentantene har hatt en svakere lønnsutvikling de siste årene sammenlignet med andre bransjer. Tviler ikke på at dette er et godt argument, og at det stemmer, men jeg er vel ikke den eneste som reagerer på at de innveliger seg denne lønnsveksten akurat nå? Vi oversvømmes daglig av nyheter preget av bekymring for privatøkonomien i dette landet, bedrifter som går konkurs og folk som mister jobbene sine. Folk blir oppfordret til måtehold og å prøve å justere ned eget forbruk. Og politerene følger det opp med å justere sin egen lønn?? Føler at det er en logisk brist her…

Jeg sier ikke at jeg ikke unner dem de pengen de tjener. De fortjerer dem nok. Og sannheten er at de aller fleste av dem hadde tjent langt mer hadde de tatt seg jobb i privat sektor. Det som overrasker meg er at ikke fler av stortingsrepresentatnene går ut og forsvarer denne lønnsøkningen. Og at de som stemmer imot tar imot pengene når de kommer. Er ikke det et snev av dobbelt moral? «Jeg synes ikke vi skal få høyere lønn, men siden de andre får det vil jeg og ha» Hvofor ikke de som er uenige viser sin uenighet ved å fraskriver seg lønnsøkningen. For de er vel ikke pliktig til å ta imot den? Ser i den forbindelse at SVs Karin Andersen antyder at hun vil gi sin lønnsøkning til et veldedig formål. Gjør det Karin Andersen!! Og fortell mediene og folket om det. Bare fordi noen vil ha mer, betyr ikke det at alle må ta imot det!!!

Min oppfordring er at alle de som stemte imot (SV) sender pengene til noen som trenger det mer enn dem!! Om ikke så for å vise at man står for det man stemmer for.

Mens man venter

1 Dec

Jeg har en supersnill nabo som laget verdens fineste kalender ifjor. Så nå har jeg grublet og tenkt, handlet og pakket og skrevet gøye lapper og er kjempespent på reaksjonen på alle pakkene mine. Det er så gøy å gi små, rare gaver til gode venner som blir så glad!