Arkiv | november, 2008

Julitrefest??

27 nov
Merker meg at mange i disse førjulstider blogger om gode gjerninger, om små ting som kan glede andre og om å gjøre noe for noen som har det vanskelig osv (og innrømmer at jeg i og for seg har gjort det selv også ”Om å kjøpe seg god selvtillitt til jul”). Hvorfor er det sånn at man må vente til jul for å være snill med andre? Hvorfor gir man bare gaver til vanskeligstilte i desember? Hvorfor bryr vi oss ikke like mye i februar? Eller i august? Hva er det som gjør at desember er en måned som krever ekstra stor grad av ”snillhet”?

Går julenissen forbi huset vårt hvis vi ikke har gitt noen gamle klær til et barnehjem i Romania? Lyser ikke julestjernen like klart hvis vi ikke har puttet penger i Frelsesarmeens gryte? Blir ikke svoren på ribben sprø hvis vi ikke hjelper den gamle damen med alle posene i køen bak oss på butikken? Hvis vi ikke hjelper moren med barnevognen av toget? Hvis ikke vi tenner et lys på en grav? Hvis ikke vi kjøper et lodd? Et Megafon? Hvis ikke vi husker å sende noen vennlige ord til noen som trenger det? Blir det ikke jul hvis vi ikke gjør dette eller noe annet? Og er det julen en høytid for å hjelpe andre til å få det bedre, eller en høytid hvor vi kan få det bedre fordi vi hjelper andre?

Jeg håper jeg er like snill, like omtenksom og et like godt medmenneske enten det er januar eller desember. Jeg håper jeg har evne til å gi en hjelpende hånd, en støttende skulder og et smil uavhengig av måned eller høytid. Jeg håper jeg klarer å hjelpe, støtte og glede mennesker rundt meg, ikke for min egen skyld, men for deres skyld.
Lurer på om jeg skal innføre ”juligaver” og ”julitrefest” og ”julikort”?

Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.
Reklamer

Dagens uunngåelige tema; Snø

21 nov
Jeg er en ekte viking. Jeg er en ekte nordmann. Jeg er født med ski på beina, en blå svix i hånden og rød fjellanorakk. Jeg kunne diagonalgange og fiskebein før jeg var gammel nok til å vite at det finnes en verden utenfor et snødekket Norge. Jeg er vokst opp med rød saft på termos, pølser på bål og «bensinstopp» i form av syrlige drops som lokket etter den hardeste kneiken. Jeg er vokst opp med kalde tær og røde kinn. Med nye ski under juletreet og køgange i Nordmarka første søndagen i sesongen. Jeg er vokst opp med skihopp og snøhuler. Snømenn og snølykter. En herlig liten hytte med et bål som knaker. Strikkpistol, yatzi, geni og familieidyll.

Og mens snøen laver ned utenfor skal jeg liksom bruke helgen på å jobbe med hjemmeeksamen??!!! Slipp meg fri! Jeg vil stå på ski!!!
Det finnes ikke dårlig vær,
bare dårlige klær!!

Å kjøpe seg god selvtillitt til jul

19 nov
Idag har jeg gjort årets gode gjerning. Jeg har sendt julegave til en liten gutt i Afrika. En liten gutt som kommer fra en verden fjern fra min egen. Som ikke har alle de godene og de hjelpemiddlene og den luksusen jeg har. En liten gutt som har et ufortjent vanskelig liv. Et liv som jeg tror jeg gjør så utolig mye bedre bare fordi jeg sender han og landsbyen han bor i 250 kr (ca) i måneden. Javel, så får han kanskje renere vann å drikke nå enn han gjorde før. Kanskje har foreldrene hans bedre utstyr når de jobber ute på rismarkene sine. Kanskje har han finere klær og bedre tilgang på medisiner enn han hadde før sånne som meg begynte å gi penger til sånne som han. Men er han en lykkeligere liten gutt fordi om? Og er jeg et bedre menneske?

Det er utrolig hvor lettvint min hverdag er. Jeg kan logge meg inn på en nettside, plukket ut en gave som helt sikkert er veldig pedagogisk, miljøvennlig og trygg (for det må den vel være når den kommer fra en hjelpeorgansiasjon?) og trykke send. Min konto blir belastet med en akkuratt passe stor sum penger. Nok til at jeg tenker at jeg har vært snill, men ikke nok til at det går ut over min daglige luksus og mitt egoistiske forbruk. Jeg blir bedte om å oppgi mitt «sponsornummer», sånn at jeg kan få fradrag på skatten for min gave (Hallo? hva er det for noe tull??? Jeg gir da ikke penger for å få mindre skatt!!! ) og et bevis på at jeg er et medmenneske. Alt dette er såre enkelt og gjør ikke noe mer inntrykk på meg enn det gjør å handle en bok på amazon. Men plutselig, ut av det blå. Uten at jeg har fått tid til å forberede meg. Uten at jeg har fått tid til til å tenke igjennom hva denne gaven kan bety for en liten gutt på nesten fire år i en liten landsby et sted i Afrika. Plutselig kommer det opp en link som ber meg skrive et brev. Et brev!? Til en liten gutt som skal få en fin gave til jul. Hva kan jeg skrive til han? Riktignok får jeg brev av han (dvs hjelpeorganisasjonen) et par ganger i året. Brev der de takker pent for min hjelp og forteller nytt om mitt lille fadderbarn som enda er for liten til å fortelle selv. Brev der de forteller hva mine penger går til. Brev som jeg føler blir skrevet for at jeg skal kunne ha det godt med meg selv. For at jeg skal føle at jeg gjør en forskjell.

Så hva skriver man egentlig i et brev til en liten gutt i Afrika? Skal det være et vanlig julebrev der jeg forteller i fikse vendinger om året som har gått. Et brev som stort sett bare inneholder skryt om mitt liv, mine opplevelser og mine reiser. Samt en festlig liten anekdote om meg og min familie og våre juletrasisjoner. Et brev som ender med den vanlige «jeg ønsker deg og dine en fredlig jul og et godt nytt år». For det gjør jeg jo. Men kan man skrive det?

Skal jeg skrive at det på lille julaften pleier å være meg som kjører de ti minuttene til min bestemor. Jeg som henter henne på gamlehjemmet så hun kan få feire jul med oss. Et gamlehjem som er helt nytt, med søte pleiere som gjør det de kan for at min bestemor skal få en verdig slutt på livet.

Skal jeg skrive at vi på julaften går i kirken. Og at vi der gir penger til de som ikke har det så godt. Før vi selv går hjem og fråtser i vår luksus. Til ribbe, juleøl og dram. Til et stort fint juletre. Flere pakker en vi trenger. Hjem til en fest som mitt lille fadderbarn der nede i Afrika bare kan drømme om.

Er det dette jeg skal skrive i julebrevet? Eller skal jeg fortelle om finanskrisen og at avisene spår at vi kommer til å bruke mindre penger på julefeiring enn det vi gjorde i fjor? Skal jeg skrive om renten som går ned. Om boliglånet mitt. Om at jeg er en bortskjemt jente fra et rikt land. Skrive at jeg ikke har opplevd å gå sulten fra bordet. At jeg ikke vet hva de vil si å være fattig. At jeg har familie i ryggen som kan hjelpe meg hvis det er penger som er problemet?

Er det dette jeg skal skrive??

Jeg endt med å takke for koslige brev, ønske hell og lykke til familien og alt godt i det nye året….

Dine gode gjerninger følger deg som en usynlig hær,

men forvsinner straks du snakker om dem.

Konsentrasjon

18 nov

Tenk om tusen gode tanker kunne ramle ned i hodet mitt! Tenk om noen kunne vekket meg. Tenk om jeg kunne fått et anfall av konsentrasjon og leselyst!

Jeg har drukket en kanne med kaffe, funnet fram en stabel med bøker og lest oppgaven sikkert hundre ganger. Og jeg er fortsatt like langt. Eller kort. Ikke noe annet enn litt rabling på en blokk, et tomt word-dokument. Og fullstendig manglende konsentrasjon.

MEN, på den lyse siden. Jeg er fullstendig oppdatert på Grays Anatomy, jeg har lest mange, lange og fine blogginnlegg, jeg har snoket rundt på Facebook og funnet ut mye rart om folk jeg en gang kjente. Jeg har tilogmed vasket klær og tatt oppvasken. Jeg har en bortimot ryddig leilighet og nesten alle cdene ligger på plassen sin. Likevel er jeg trøtt og ukonsentrert og ikke spesielt lysten på å jobbe med det jeg burde gjøre. Det er under tre uker til semestert er over og jeg kan nyte fred, ro og jobbing, men heller ikke det hjelper på konsentrasjoen. Tvert imot!

Jeg drømmer om julefri, Oslo og jobbing. Jeg drømmer om julebord som jeg elsket å hate, som jeg nå elsker å savne. Jeg drømmer om ribbe og pinnekjøtt. Stappfull restaurant og kalde øl etter jobben. Jeg drømmer om en julekalender jeg en gang hadde og om gløgg og pepperkaker. Jeg drømmer om snø og ski og sko som knaker i snøen.

Alt sammen bare fordi noen fortalte meg at det skulle bli snø i Bergen….

Fullstendig herredømme har du bare over en eneste ting:

Dine egne tanker.

Hva andre tenker om deg

17 nov

Under en uke på blogg og jeg har allered laget oppstandelse. Herlig!!:) og formell beklagelse er sendt til den som fortjener det….

Gjennomgangstemaet de siste dagene har vært hvem som vet hva om hvem. Hvorfor er vi så opptatt av det? Og hvorfor bruker vi så mye tid på å gå rundt å tenke på hva andre mener om oss? Det avgjørende er vel hvordan vi selv handler og hva vi selv tenker og føler om det. Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke skal ta hensyn til andre folk og deres følelse. For det skal man. Men tenk om vi hadde brukt litt mindre tid på å bekymre oss for hva andre tenker om oss? Litt mindre tid på å veie ord og handliger og heller bare hoppet i det. For hvis jeg liker det, hvis jeg synes det er kjekt, hvorfor skal jeg da være så opptatt av om hva de andre mener. For det første, jeg tror ikke alle andre legger så mye merke til meg og mine ting. De har nok med sine egne liv. Og, hvis de legger merke til det, så tror jeg vel så ofte det skylles misunnelse som avsky. De skulle ønske det var de som hadde sagt det og som hadde gjort det. De som hadde turt. , vær stolt av den du er, de meningene du har, det du gjør og det du tør!!!

Har forresten lovet å komme med «dagens sitat» til alle innlegg…. Så her kommer det første som jeg mener passer til denne lille tankerekken min:

In your eyes the sky is a different blue. If you could see yourself like others do, you would wish you were as beautifull as you are.

For sikkerhets skyld!

14 nov

Fikk denne av en venninne av meg forrige dagen. Kjekt å ha… man vet aldri hvem man har såra eller skuffa eller vært slem mot, eller hvem som rett og slett mener det hadde vært på sin plass med en aldri så liten beklagelse. Så, som hun sa, hva med å skrive den ut og gå med den i lomma? sånn i alle tilfellers skyld…
så hvis det er noen som mener det trenger en unnskyldning, eller som har en unnskyldning de burde ha gitt…. feel free:)
ellers er dagens status at eksamen er vel gjennomført, jeg har laget masse mat og er trøtt som en strømpe og det er nå kun bare fem lys i taket mitt… ikke helt fornøyd med den siste der…
skal kose meg med en god gammel tv-serie nå tenkte jeg. må innrømme at jeg faktisk har blitt hekta på noe så spes som gode gamle «party of five»!! de gutta der var jo bare såååå utrolig søte da jeg var 14-15 år. helt herlig!!
Jeg vil ha en liten hund…

Om å bli løyet for… og middag før eksamen:)

13 nov

Etter mye prating har jeg endelig satt tanker ut i handling og blitt en medieviterstudent med blogg. Har snakket med studievenninner om dette lenge og jeg gått rundt i den tro at ingen av oss har blogget. Også har du vært her hele tiden Louise!!!! Makan!! Der fikk vi den liksom. Så jeg som trodde at dette var nytt… Også har jeg megaproffe Louiseintheskywithdimons som studievenninne!!! Skjønner at jeg har noe å leve opp til nå! Selv om denne bloggen kommer til å bli kjemisk fri for tips om den kuleste vesken og den beste mascaraen (eller…? aldri si aldri)

Tok tidlig fri fra lesesalen idag. Tross alt eksamen imorgen. Og ikke mye av det man nileser som setter seg uansett. Jeg kan det jeg kan og det får være godt nok. Så jenten (minus en) har hatt koselig kveld med hjemmelaget middag og sex in the city og koselig jentepreiking. Søte små tøsene!!!:)

11 timer til eksamen nå… skal bli deilig å komme igang! og enda deiligere å bli ferdig!!! Gleder meg til semesterslutt og litt jobbing igjen. Blir digg å komme tilbake på kjøkkenet og leke litt!! og faktisk tjene litt penger og….

seks spotter som lyser i taket mitt nå! kan det bli bedre??